powderwhore

Unbreak me, unchain me, I need another chance to live ."

Helvette, det er en sånn dag. En sånn dag som startet så fint, og varmt i sengen med hey-kjekk. Forså videre til Sofiemi, hvor moren hennes hadde laget meg matpakke og frokost ( frokost nr 2.. en klokken 0600, og en klokken 0700) Kan det liksom bli bedre? Vi jogget til bussen 0755, og var på skolen litt over 8.

Fantastisk start, sant? Hvem ønsker seg ikke en slik start på morgenen liksom?

Jo lenger jeg sitter her og jobber med den stygge filmplakaten, jo værre blir det. Humøret mitt bare faller, og faller. Ikke sakte, men ganske sikkert. Fort og sikkert.

Helvette, jeg som hadde det så bra.

Jeg håper att det bare er noe som går over så snart jeg kommer meg på flex-treningssenter med Maiken...  Vist dette fortsetter ut dagen, så vet jeg at det kommer til og fortsette ut måneden.. Neida.. Det er liksom det, jeg vet ALDRI når det vill gji seg.

It drives me nuts, crazy or what ever. Jeg blir så sliten av det!

Det er så godt og være i godthumør, og være glade Juliet, nå er jeg bare samme, gammle Julie.

Julie som er sliten, lei, frustrert, usikker og ja, igjenn SLITEN.

Det har vært en litt syk uke, mye stress og dritt, og mandag døde gammel onkeln min, Nils. Det er så rart at han aldri mer skal være her sammen med åss på sommrene, aldri mer skal spise rømmegrøt på lørdager hos oss, heller skal han ikke fortelle oss historier fra når han var ung.

Jævla kreft.

Jeg er sliten, tom forr ord og lei.

JEG VILL IKKE VÆRE HER! Jeg vill ikke bli kald igjenn.

La dette være en dårlig dag, og ikke begynnelsen på noe jeg kjenner altfor godt.

I've been here before and I don't like it.

Avenged Sevenfold ? Afterlife

-Julie