Døden.





 

Døden, Dø, Død, Death osv.

Det e ett tema som sjelden blir tatt opp å snakka om. Barn skal værnes om det, og det skal ikke forklares.

Om familie katta eller hunden dør sir man til ungan; " jamen passop e bare på en bondegår ilamme andre gammle husdyr  :))))))"

Det gjør mæ så sint, at man ikke bare kan fortelle sannheta. Tidlig krøkes.

At man ikke bare kan fortelle ungan sine att det e nakka som hete døden, og at alle skal dø en gang, men att det ikke e farlig. Det skal være stille og fredelig, vakkert, kaldt, trist, men fint!
Skulle ønske man bare kunne forklare ungan sine det her istedn forr å komme opp med historie om bondegårda, og andre patetiske ting.
Æ sjønne jo så godt att foreldra bare vill skåne ungan sine fra det som e ondt, værne dem fra alt det stygge i værdn. Og æ sjønne det e lurest og la vær å fortelle om døden når ungan e så små. Det kan skremme mange.

Æ huske sjøl da vi hadde om Døden i kristendommen da æ gikk i 4.klasse. Æ syns det va grusomt å ha om det fordi Mamman min va syk å æ viste ho kunne dø. Men venna av mæ som ikke hadde døden så nært som det æ hadde nesten hver dag, gikk trudde att dem sku dø om natta mens dem såv, vist dem spiste feil, eller pusta forr mye osv. Detta trudde dem fordi ingen hadde forklart dem det ordnelig før.

Det va ingen som hadde fortalt åss att det ikke va farlig, og att de fleste døde gammel i senga si, eller av sykdom som voksen, eller att folk faktisk blir drept og får tatt livet fra sæ; og ikke minst at nåen tar livet av sæ.

Æ vet att vi må sjærme de unge fra alt ondt, men koffer ikke bare fortelle det med en gang di spørr kor "Passop" e, istedn forr å dikte opp uendelige historie om bondegåra. Æ vet æ gjentar mæ sjøl nu, men det gjør mæ så frustrert.

 

Når Mamma døde så va det fint, stille å fredlig, i senga hennes. Ho va rolig, nydelig å smilanes. Stille.

I ettertid kom unga bort til mæ i bygda å sa dem va lei sæ fordi Mamman min va død. De sporte koffer, æ svarte ; Mamman min døde av en sykdom som hete kreft, men ho har det bra nu"
Ungan så bare rart på mæ å sporte " ka e kreft? Kan vi få det? Dør alle? " å detta va unga som va like gammel som lillebror på det tidspunkte her; 9-10 år!! Burde ikke foreldran ha snakka med dem om sånne ting til da? ALTSÅ HALLO?

Min lillebror va 10 da Mamma døde, lillesøster va 12. De viste allerede tidlig ka sykdom å død va fordi Mamma å Pappa ( ikke minst Mormor..) va vældig flink og fortelle åss om sånne her ting. Deffor viste vi att Mamman vårres sku til en fin plass, og att ho alltid kom til og passe på åss.

Tenk på kor mange unga som ikke vet sånne her ting godt? Som ikke sjønne ka som e skjedd når plutselig bestemor, bestefar eller bikkja plutselig e borte?

 

Kan ikke folk bare være så snill å slutte å leve inni ei glassbobbla? Værna fra alt som kan være farlig, eller som kan påvirke ungan demmes.

 

Æ e utrulig takknemmlig og ikke minst GLAD forr att æ har vokst opp i ett hjem kor vi har vært åpen om alt, kor det ikke har vært farlig å spørre om koffer folk e sånn og sånn, og koffer nån tar livet av sæ, og koffer jente plutselig blør fra underlivet, koffer nåen gutta hold henner med andre gutta, koffer nåen har arr på arman å koffer nåen e tynn å nåen kjempe kjukk.
I min oppvekst har foreldran mine vært åpen om alt, og fortalt mæ alt æ har spurt om og det e æ uutrulig takknemmlig forr! Uten dem hadde æ ikke vært det menneske æ e idag. Og kosjn menneske e æ i dag? Jo, ett som ikke e redd forr å fortelle nåen att det e greit å være annerledes. Æ e et sånnt type menneske som ikke kommer til å dikte opp ei historie om en bondegård vist en unge spørr mæ om kor katta eller bikkja dems vart  av. Simple as that:)

 

 

Håpe ikke dokker syns innlegget mitt va helt hodestups idiotisk, også håpe æ att dokker les alt, og ikke minst att dokker kommer med dokkers meininge om detta tema her!

 

Over til no heeelt annrt, mens æ først va så godt i gang med rosing av foreldran mine så vill æ bruke "annledninga" til og gratulere den aller beste, å mest fantastiske mann i mitt liv med dagen;

GRATULERE MED DAGEN PAPPA <3 æ e vældig glad i dæ, håpe du vet det <3

 

Bildedryss?







Juepp æ e ei Pappa jente!!




Lillesøster,Pudderludder,Pappa,stemorLinn&Lillebror <3



GRATTIS VÆRDENS BESTE <3

 

Overogut-Juliet.

8 kommentarer

always and forever

24.jun.2011 kl.16:09

Har ikke ord Julie<3 utrolig kor voksen du e blitt! Veldig bra skrevet!! Æ e stolt over dæ<3

kamillaogmia

24.jun.2011 kl.16:26

du e så flink juliet<3

♛ Caroline og Trine-Lise ♛

25.jun.2011 kl.02:40

så sykt bra skrevven, e helt enig med dæ:D

btw,fine bilda<3hihihii uknow.... wups

--tl

♛ Caroline og Trine-Lise ♛

30.jun.2011 kl.22:44

en hel bildeserie av loverboyen min

jim

30.jun.2011 kl.23:57

kJempe bra skrevt! <3<3
du har en kjekk pappa .............. men bra skrevet!! <3

-kamilla

liseliten

06.jul.2011 kl.16:24

Så bra at du tok opp dette! Temaet "død" er kjempeskummelt. Så skummelt at man velger å aldri snakke om det, finne på historier for å skåne, ikke forholde seg til det. Jeg tror det er typisk for vestlig kultur.. Enig med deg i at ting som døden, som faktisk er en del av livet, bør kunne snakkes om, både for å forstå bedre og redusere frykt. Man blir på en måte lært opp til at det er skummelt å snakke om. Jeg har ei venninne som mistet pappaen sin. Jeg syns det var SÅ vanskelig å vite HVA jeg skulle si, OM jeg skulle si noe, HVORDAN jeg skulle si noe...nettopp fordi man skyr temaet. Godt skrevet :)

Ps. Jeg er også pappajente :)

Kaja

13.sep.2011 kl.22:42

Sårt å lese, fint skrevet. Har en nevø på fire år. Hannes føreldra har vært flink med å førrklare ka døden e og ka den innebær, ettersom oldemora hannes døde førr ei stund sia, og besteførreldran hadde en hund som døde.

Alle skal dø en gang, alle blir borte etterkvert. Syns det e positivt å førrklare barn kordan ting fungere uten å "pynte" på det.

Skriv en ny kommentar

Juliet A Broderstad

Juliet A Broderstad

18, Harstad

I'll be a BITCH because i can, and I Don't give a damn about a bad reputation... ♥Mamma♥211066-220808. Love you, Always.

Kategorier

Arkiv

hits